banner

Er presset på våre toppidrettsutøvere for stort?

Norge er et lite land, med forholdvis få innbyggere. Likevel klarer vi og produser store stjerner i flere idrettsgrener. Fra skisporet til sykkelbanen, fra seiling til vektløfting, vi har folk som gjør det bra. Dette gjelder både i lokale konkurranser og internasjonalt.

En viktig årsak til at vi klarer å få frem så mange gode idrettsfolk er at vi har etablert bra støtteapparater. I alle ledd, fra trenerne til fysioterapeuter og psykologer som jobber med eliteutøverne, handler det om å finne frem til de beste.

Alle i støtteapparatet skal sette utøverens helse og fremtid i høysete. Utøveren skal ikke presses så mye at det går utover helsen, samtidig som utøverne må yte maksimalt. De siste årene har vi begynte å få flere og flere eksempler på at utøverne sliter med helsen når de er ferdig med in aktiv sportskarriere.

Trening

 Blir det for få pauser?

Idrett skal være morsomt, det skal være underholdende og det skal være lystbetont. Samtidig er det helt klart at ikke alle dager like. Noen dager har man ikke lyst til å trene, det er mer interessant å dra på kino med venner.

En topp idrettsutøver, i følg trenerne og spesialistene, må trene jevnlig. Restitusjon, planlagte pauser, legges inn for å sikre at kroppen får hentet seg inn. Ulempen er at mange trenere mener at en tur på kino, eller andre fornøyelser kan ødelegge hvilen. Spesielt i oppkjøringen mot store konkurranser blir det få pauser og lite tid til å gjøre noe annet enn å trene.

Skader og trening

Eliteutøverne får ofte skader relatert til sporten. Håndballspillere og fotballspillere får ofte bruddskader og vridningsskader i leddene. Skiløpere får ofte astma, eller andre utfordringer med pusten. Spydkastere får problemer med skuldrene og løpere med knærne. Listen fortsetter i det uendelige.

Utfordringen er å få nok hvile i skadeperioden. Det er forholdsvis få år en eliteutøver ligger på toppen av sin klasse. I tillegg er det noen konkurranser som avholdes kun hvert annet år, eller hvert fjerde år. Resultatet er at en lang rekonvaleser kan føre til at utøveren mister viktige konkurranser.  Da kan det være to år eller mer til neste stor sjanse til å vinne verdensmesterskapet eller OL. Etter to år er kanskje karrieren over. Så det er en klar trend at utøveren balanserer helt på kanten av det som er forsvarlig i forhold til å presse kroppen etter en skade.

Sponsorer

Når utøveren har nådd elitenivå, venter sponsorer på å kunne få plassere sin logo på utøverens drakt. I noen tilfeller har idrettsforbundet til eliteutøveren forhandlet frem sponsoravtaler og da får alle lønn fra forbundet.

I idretter hvor hver enkelt utøver konkurrere for seg selv, kan utøveren forhandle frem egne sponsoravtaler. Her får utøveren betalt basert på resultater, ettersom bedre resultater fører til at sponsorens navn blir mer synlig. Klarer ikke utøveren å nå målene, mister de sponsorer og risiker å miste penger. Dette setter et sterkt press på utøveren.

Det er vanligvis også noen back-up løsninger slik at ikke alt er tapt om det skulle være en dårlig sesong. Realiteten er likevel at en utøver som sliter i en sesong eller mer, vil få problemer med å få nok sponsorinntekter til å kunne leve av sporten.

Har utøverne fritid

Fritid er viktig for de fleste, men eliteutøveren har lite av dette.  Personlig er det viktig for meg å kunne slappe av i sofaen etter en lang dag. Jeg tar gjerne frem nettbrettet, leser avisen, løser kryssord eller spiller kortspill. Det er viktig for å klare neste dag. Dessverre eller heldigvis er det sjelden at eliteutøverne våre kan gjøre slikt.

Trenere, fysioterapeuter og idrettspsykologer legger opp et strengt regime. Målet er at kroppen skal få maksimalt og ikke minst rett hvile. Å slappe av og spille forskjellige spill er ikke godt nok i deres øyne. Unntak finnes heldigvis, men kan begynn å spørre seg selv: er det nødvendig å kun ha fokus på idretten og ikke ha tid til noe annet?

Slapper av

Hvor mye er en seier verdt?

Samfunnet vårt er blitt hyperfokusert på vinnere. Derfor blir utøverne satt under umenneskelig press. Hardt arbeid, i årevis, og forsakelsen av fritidsaktiviteter, vanlig jobb og i mange tilfeller også vente med å stifte familie, dette er noe av det sporten krever.

Derfor er det ikke rart at så mange utøvere blir syke, sliter med skjelett og muskelsmerter og andre helseproblemet. Det som er litt spesielt er at slike skader sjelden anerkjennes som yrkesskader, noe som gir dem lavere erstatning og evt. mindre i uføre. Heldigvis klarer de fleste utøverne seg greit økonomisk, fordi de fått hjelp med å invester premiepenger og annet.

Samtidig må vi også begynne å spørre seg selv om en seier er verdt utøverens helse. Kanskje bør man i enkelt sportsgrener, slik som i fotball, bruke mer beskyttelsestøy. Slikt utstyr er ikke det mest attraktive man an gå i, men det må da være bedre enn å skulle bli skadet?

About Christian